Ned til 1500 meter for å hente grønn energi
Vi i går stadig dypere for å hente grønn energi. Nå har vi i samarbeid med Rock Energy boret to nye energibrønner som går ned til 1.500 meters dybde inne på landets hovedflyplass på Gardermoen.
Energi fra 1500 meters dybde har langt høyere temperatur enn standard-brønner som går ned til 200 meter. Når vi kommer ned på 1500 meter kan vi også hente ut langt større mengder.
Energien fra de to brønnene på hovedflyplassen skal benyttes til å varme opp betongdekket på den såkalte rusegropa, som må være helt isfrie. I dag er dette dekket, som er på størrelse med en fotballbane. varmet opp med kostbar energi. Med bergvarme er målet å holde denne plata isfri til en langt mer energivennlig og rimeligere metode. Her er det minimalt energiforbruk for å varme opp et stort areal. Nå kan vi virkelig snakke om det grønne skiftet.
Banebrytende
I en pressemelding fra Avinor, Oslo Lufthavn, blir prosjektet karakterisert som banebrytende norsk teknologi. Teknologien sørger for at vi kan bore den dypeste landbaserte energibrønnen i Norge noensinne. Det gjør at vi kan bruke varmen i bakken til oppvarming både av bygninger eller andre store installasjoner, sier direktør for flysidedrift, Henning Bråtebæk i pressemeldingen.
Rusegropa som pilotprosjekt
Konseptet kan i kontrollerte former sende avkjølt vann dypt ned i bakken, for deretter å bringe oppvarmet vann tilbake til overflaten. Dette kan så benyttes til oppvarming av bygninger, eller i dette prøveprosjektets tilfelle, til å varme opp rusegropa og holde den fri for snø. Ikke bare er teknologien som brukes banebrytende, men aldri før er det boret en så dyp energibrønn på land i Norge.
Først i Norge til 1500 meter
Nils Hanstad, opplyser at varmen som utvinnes fra én av disse brønnene tilsvarer effekten for oppvarming av om lag 20 eneboliger.
Varme fra jordens indre kan gi store mengder energi. Energibrønner av denne type kan gi mange ganger mer energi enn vannkraft, og det er denne teknologien Avinor nå nyttiggjør seg på Oslo lufthavn.
Miljøvennlig
– Dette sparer oss både for bruk av energi og brøytebiler. På sikt kan vi kanskje også redusere bruken av kjemikalier. Samtidig er det ledd i arbeidet mot et mer innovativt og bærekraftig Avinor. Vi skal være en drivkraft i miljøarbeidet i luftfartsbransjen, og da må vi også tørre å satse på nyskapende løsninger, sier Henning Bråtebæk, direktør for Flysidedrift i pressemeldingen fra Avinor.
Innovasjon Norge aktivt med
Innovasjon Norge er også aktivt inne i prosjektet.
– Full effekt av anlegget ser vi ikke før neste vinter, men det er en teknologi og et produkt som vi har stor tro på, sier Vidar Dramstad, avdelingsleder i Innovasjon Norge.
– Å stimulere til utvikling av ny og innovativ miljøteknologi er en av hovedsatsingene til Innovasjon Norge. Med verdensledende kompetanse innen boreteknologi og boreoperasjoner, er teknologi for utnyttelse av dyp geotermisk energi regnet som et av våre nasjonale konkurransefortrinn. Hittil har det vært for dyrt og for høy risiko knyttet til denne formen for energiutnyttelse, noe som har medført at det har vært utfordrende å få finansiering og dermed også offentlig risikoavlastning til slike prosjekter.
Dette prosjektet ble vurdert å løse en del av de utfordringene som er knyttet til utnyttelse av dyp geotermisk energi, både teknologisk og økonomisk. Innovasjon Norge mente derfor at det var riktig å gå «all inn» i dette prosjektet både på utvikling- og på investeringsdelen. På den måten ønsker vi å bidra til at kunnskap og erfaring kan utvikles, og dermed til at varme fra dype energibrønner blir et lønnsomt grønt energialternativ. I tillegg til å bygge en norsk bærekraftig industri, ønsker vi at dette skal kunne skaleres internasjonalt og bidra til det globale grønne skiftet, sier han.
Lykkes vi i den grad vi har tro på, vil dette bety store innsparinger på energibudsjettet for OSL og andre som vil ta metoden i bruk. Vi har et tett og godt forhold til Avinor og OSL, og det er bra for oss som entreprenør å ha en oppdragsgiver som følger oss så tett.
500-800m
Å bore energibrønner ned til 500–800 meter kategoriseres ofte som dype energibrønner. Mens en standard energibrønn for en enebolig sjelden går dypere enn 300 meter, beveger man seg i sjiktet 500–800 meter over i mer komplekse prosjekter rettet mot store næringsbygg, fjernvarmeanlegg eller borettslag der det er høy løsmassemektighet eller lite areal for å plassere energibrønner.
Høyere temperatur: Temperaturen i berget stiger med dybden (geotermisk gradient). I Norge stiger temperaturen normalt med ca. 2–3 °C per 100 meter. En brønn på 800 meter vil derfor holde en betydelig høyere temperatur enn en brønn på 300m.
Boreutstyr: Man må bruke tyngre rigger med større opptekkskrefter og kraftigere kompressorer (booster) for å drive borehammeren og transportere borkaks (knust stein) opp fra slike dyp. Dette gjør at kostnadsbilde på boringene øker markant.
Trykkfall: Det kreves store rørdimensjoner på kollekter (63mm) for å få et fornuftig trykkfall, dette er kostbart å kjøpe og montere.
Risiko: Jo dypere man borer, jo større er sjansen for at borekronen “vandrer” sideveis man får da ikke den temperaturen man har prosjektert. Geologiske forhold som ras og overslag kan i verste fall ødelegge en brønn, noe som kan gjør at sjansen for et større tap er til stede.
Graving og opptakssystem: For store eiendomskomplekser kan færre dype hull bli billigere totalt sett enn mange grunne, fordi man sparer kostnader til graving og rørføring mellom mange forskjellige brønnhoder. I tettbebygdde strøk er også tomteprisen høy, ved å spare arealer man for eksempel kan bygge på eller utnytte til andre formål kan man spare millioner ved å benytte mindre arealer.